Ulovlig bøtestraffpraksis (NISO-aktuelt des. 2007)
NISO får stadig flere henvendelser fra spillere som får bøter fra klubben som blir trukket direkte fra spillernes lønn. Dette er en lovstridig praksis, sier jurister NISO-aktuelt har snakket med.
Bøtestraffen fra klubbene kan gjelde forhold som eksempelvis bruk av antrekk på trening eller i media som ikke er i samsvar med klubbens avtaler, forsinket fremmøte til trening eller kamp, alkoholbruk m.v.
Jus-professor reagerer
Henning Jakhelln er professor i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo, og regnes som en av landets fremste eksperter på norsk og internasjonal arbeidsrett. I et tidligere intervju med NISO sa Jakhelln følgende:
”Bøter er ulovlig i arbeidslivet og er et klart brudd på arbeidslivets regler. Det spiller i så måte ingen rolle om boten er på 50 eller 30 000 kroner. Det er bare helt spesielle arbeidsforhold som har adgang til bruk av bøter hjemlet i egen lov. Bare da er bøter tillatt brukt. Slike ordninger er det bare et fåtall av. Vi hadde dem i sin tid i handelsflåten og forsvaret, men ordningene er på tur ut. Fotballklubbene har ikke slik lovhjemmel.”
Jakhelln bekrefter på spørsmål fra NISO-aktuelt at sitatet er like gyldig i 2007 som tidligere. Han er forundret over at klubber fortsatt bøtelegger som de gjør.
Et rundskriv fra klubben er ingen avtale
NISO-jurist Marit Fiane Christensen påpeker at det faktum at arbeidsgiver som hovedregel ikke kan trekke arbeidstaker i lønn, følger av arbeidsmiljølovens (aml) paragraf 14-15. For NISOs medlemmer er det unntaket i amls paragraf 14-15 2c - som sier at det er tillatt å trekke i lønn ”når det på forhånd er avtalt ved skriftlig avtale” - som er aktuelt.
- Avtalen må i tilfelle foreligge før lønnstekket. Dette kan enten fremkomme av den enkeltes arbeidsavtale, eller det kan avtales når en aktuell situasjon oppstår. Loven krever at dette skal avtales skriftlig. Begrunnelsen for skriftlighet er å kunne bevise hva som faktisk er avtalt. Samtidig er lønn en så viktig del av et arbeidsforhold at det tilsier skriftlighet mellom partene. Skriftlighetskravet i aml tolkes derfor strengt.
- Det vil således ikke være tilstrekkelig at klubben har sendt ut et skriv hvor de opplyser om at de kommer til å trekke spillere i lønn for visse forhold. Dette selv om spillerne der og da ikke protesterer, sier NISO-juristen, som påpeker at det i denne sammenheng også er relevant at trekk i lønn er et forhold mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker.
- Dette kan derfor ikke avtales kollektivt på vegne av spillergruppen, men krever at den enkelte spiller samtykker skriftlig, sier Fiane Christensen.
Enkelte klubber hevder imidlertid at de må ha et sanksjonssystem, fordi det er behov for å ilegge sanksjoner når regler blir brutt.
- Den sterke medieinteressen rundt fotball gjør at klubbene føler behov for å vise at de ikke godtar overtramp. De mener spillerne på denne måten vil bli mer pliktoppfyllende, vise disiplin og være lojale overfor klubben. Men er det ikke andre måter å løse dette på enn å heve seg over loven, spør NISO-juristen.
Spillernes interne bøtesystem
Hun henviser til at de aller fleste klubbene NISO er i kontakt med har et internt bøtesystem.
- Dette systemet er arrangert av spillergruppen, ofte ved spillerutvalg. Et slikt system vil ivareta de samme hensynene som klubben er opptatt av. Bøtene er av symbolsk karakter, og vil variere avhengig av overtredelse. Overtredelser som straffes er feil antrekk (til kamp, trening, representasjon), bruk av mobil i garderoben, for sent ankommet til trening m.m. Summene blir ikke trukket fra spillernes lønn, men spillere betaler inn et beløp til ordningen, f.eks. hver måned. NISO mener ordningen med internt bøtesystem kan være en god løsning for både klubb og spiller. Dersom klubbene ikke er av samme oppfatning, vil klubbene, som alle andre arbeidsgivere, være henvist til å benytte seg av de sanksjoner som følger av arbeidsmiljøloven. Bøter er som sagt ikke en av disse, fastslår Marit Fiane Christensen til NISO-aktuelt.
NISO får stadig flere henvendelser fra spillere som får bøter fra klubben som blir trukket direkte fra spillernes lønn. Dette er en lovstridig praksis, sier jurister NISO-aktuelt har snakket med.
Bøtestraffen fra klubbene kan gjelde forhold som eksempelvis bruk av antrekk på trening eller i media som ikke er i samsvar med klubbens avtaler, forsinket fremmøte til trening eller kamp, alkoholbruk m.v.
Jus-professor reagerer
Henning Jakhelln er professor i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo, og regnes som en av landets fremste eksperter på norsk og internasjonal arbeidsrett. I et tidligere intervju med NISO sa Jakhelln følgende:
”Bøter er ulovlig i arbeidslivet og er et klart brudd på arbeidslivets regler. Det spiller i så måte ingen rolle om boten er på 50 eller 30 000 kroner. Det er bare helt spesielle arbeidsforhold som har adgang til bruk av bøter hjemlet i egen lov. Bare da er bøter tillatt brukt. Slike ordninger er det bare et fåtall av. Vi hadde dem i sin tid i handelsflåten og forsvaret, men ordningene er på tur ut. Fotballklubbene har ikke slik lovhjemmel.”
Jakhelln bekrefter på spørsmål fra NISO-aktuelt at sitatet er like gyldig i 2007 som tidligere. Han er forundret over at klubber fortsatt bøtelegger som de gjør.
Et rundskriv fra klubben er ingen avtale
NISO-jurist Marit Fiane Christensen påpeker at det faktum at arbeidsgiver som hovedregel ikke kan trekke arbeidstaker i lønn, følger av arbeidsmiljølovens (aml) paragraf 14-15. For NISOs medlemmer er det unntaket i amls paragraf 14-15 2c - som sier at det er tillatt å trekke i lønn ”når det på forhånd er avtalt ved skriftlig avtale” - som er aktuelt.
- Avtalen må i tilfelle foreligge før lønnstekket. Dette kan enten fremkomme av den enkeltes arbeidsavtale, eller det kan avtales når en aktuell situasjon oppstår. Loven krever at dette skal avtales skriftlig. Begrunnelsen for skriftlighet er å kunne bevise hva som faktisk er avtalt. Samtidig er lønn en så viktig del av et arbeidsforhold at det tilsier skriftlighet mellom partene. Skriftlighetskravet i aml tolkes derfor strengt.
- Det vil således ikke være tilstrekkelig at klubben har sendt ut et skriv hvor de opplyser om at de kommer til å trekke spillere i lønn for visse forhold. Dette selv om spillerne der og da ikke protesterer, sier NISO-juristen, som påpeker at det i denne sammenheng også er relevant at trekk i lønn er et forhold mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker.
- Dette kan derfor ikke avtales kollektivt på vegne av spillergruppen, men krever at den enkelte spiller samtykker skriftlig, sier Fiane Christensen.
Enkelte klubber hevder imidlertid at de må ha et sanksjonssystem, fordi det er behov for å ilegge sanksjoner når regler blir brutt.
- Den sterke medieinteressen rundt fotball gjør at klubbene føler behov for å vise at de ikke godtar overtramp. De mener spillerne på denne måten vil bli mer pliktoppfyllende, vise disiplin og være lojale overfor klubben. Men er det ikke andre måter å løse dette på enn å heve seg over loven, spør NISO-juristen.
Spillernes interne bøtesystem
Hun henviser til at de aller fleste klubbene NISO er i kontakt med har et internt bøtesystem.
- Dette systemet er arrangert av spillergruppen, ofte ved spillerutvalg. Et slikt system vil ivareta de samme hensynene som klubben er opptatt av. Bøtene er av symbolsk karakter, og vil variere avhengig av overtredelse. Overtredelser som straffes er feil antrekk (til kamp, trening, representasjon), bruk av mobil i garderoben, for sent ankommet til trening m.m. Summene blir ikke trukket fra spillernes lønn, men spillere betaler inn et beløp til ordningen, f.eks. hver måned. NISO mener ordningen med internt bøtesystem kan være en god løsning for både klubb og spiller. Dersom klubbene ikke er av samme oppfatning, vil klubbene, som alle andre arbeidsgivere, være henvist til å benytte seg av de sanksjoner som følger av arbeidsmiljøloven. Bøter er som sagt ikke en av disse, fastslår Marit Fiane Christensen til NISO-aktuelt.