NISO
- en del av idrettsbevegelsen eller fagbevegelsen?
NISO-medlemmene er i all hovedsak ansatt hos sine klubber, og mellom utøver og klubb er det derfor et arbeidstaker/arbeidsgiver forhold. Alminnelige arbeidsrettslige regler kommer til anvendelse. NISO er et LO forbund og det betyr at vi er omfattet av hovedavtalen mellom LO/Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Det er opprettet en tariffavtale for NISOs medlemmer mellom NISO/ LO og NHO/ klubbene, ”Fotball- håndball- og ishockeyoverenskomsten”.
Selv om NISOs medlemmer er ansatt hos sine klubber, er de samtidig medlemmer og gjennom medlemskapet tilknyttet sine respektive klubber, særforbund og Norges idrettsforbund. Medlemskapet er ”påtvunget” i den forstand at utøverne ved å undertegne arbeidsavtalen med klubben, samtidig tegner medlemskap. Dette kommer altså automatisk gjennom ansettelsen og er noe arbeidstakerne må akseptere. NISO mener at grunnleggende arbeidsrettlige regler ikke kan fravikes av denne grunn. Idrettsorganisasjoners regler gjennom et krav om medlemskap, kan ikke tilsidesette arbeidsrettslige verneregler.
NISO har et samarbeid med særforbundene som interesseorganisasjoner, særlig Norges Fotballforbund (NFF). NISO er også involvert når landslagene i fotball inngår avtaler med NFF. Disse avtalene karakteriseres ikke som arbeidsavtaler, men som bonus-, markeds- eller stipendavtaler. NISO mener likevel at utøverne er i et arbeidsforhold når de er på landslaget. Spillerne står til NFFs disposisjon og utfører et arbeid underlagt NFFs styringsrett i en bestemt periode.
I fotball har NISO et internasjonalt samarbeid gjennom FIFPro. FIFPro har eksistert siden 1965 og har medlemmer i over 40 land. Medlemslandene møtes til en årlig kongress og de europeiske landene til Social Dialogue- møter i Brussel. Gjennom FIFPro kan spillerforeningene dele informasjon, og samtidig gir organisasjonen medlemmene et viktig nettverk av bistand verden over. Spillerforeningene i fotball i Norge, Sverige, Finland og Danmark har også et samarbeid gjennom nordiske møter.
- en del av idrettsbevegelsen eller fagbevegelsen?
NISO-medlemmene er i all hovedsak ansatt hos sine klubber, og mellom utøver og klubb er det derfor et arbeidstaker/arbeidsgiver forhold. Alminnelige arbeidsrettslige regler kommer til anvendelse. NISO er et LO forbund og det betyr at vi er omfattet av hovedavtalen mellom LO/Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Det er opprettet en tariffavtale for NISOs medlemmer mellom NISO/ LO og NHO/ klubbene, ”Fotball- håndball- og ishockeyoverenskomsten”.
Selv om NISOs medlemmer er ansatt hos sine klubber, er de samtidig medlemmer og gjennom medlemskapet tilknyttet sine respektive klubber, særforbund og Norges idrettsforbund. Medlemskapet er ”påtvunget” i den forstand at utøverne ved å undertegne arbeidsavtalen med klubben, samtidig tegner medlemskap. Dette kommer altså automatisk gjennom ansettelsen og er noe arbeidstakerne må akseptere. NISO mener at grunnleggende arbeidsrettlige regler ikke kan fravikes av denne grunn. Idrettsorganisasjoners regler gjennom et krav om medlemskap, kan ikke tilsidesette arbeidsrettslige verneregler.
NISO har et samarbeid med særforbundene som interesseorganisasjoner, særlig Norges Fotballforbund (NFF). NISO er også involvert når landslagene i fotball inngår avtaler med NFF. Disse avtalene karakteriseres ikke som arbeidsavtaler, men som bonus-, markeds- eller stipendavtaler. NISO mener likevel at utøverne er i et arbeidsforhold når de er på landslaget. Spillerne står til NFFs disposisjon og utfører et arbeid underlagt NFFs styringsrett i en bestemt periode.
I fotball har NISO et internasjonalt samarbeid gjennom FIFPro. FIFPro har eksistert siden 1965 og har medlemmer i over 40 land. Medlemslandene møtes til en årlig kongress og de europeiske landene til Social Dialogue- møter i Brussel. Gjennom FIFPro kan spillerforeningene dele informasjon, og samtidig gir organisasjonen medlemmene et viktig nettverk av bistand verden over. Spillerforeningene i fotball i Norge, Sverige, Finland og Danmark har også et samarbeid gjennom nordiske møter.