Årene 2000-2004

Da er det på tide å se på hendelser fra de neste fem årene, og vi befinner oss i 2000 til 2004.

Vi starter i årtusenskiftet. NISO når 700 medlemmer, behandler over 120 enkeltsaker, gjennomfører 50 kontraktsforhandlinger på vegne av enkeltspillere, utarbeider nye standardkontrakter i samtlige idretter (fotball, hockey og håndball) og «Gi rasisme rødt kort»-kampanjen kommer til liv i samarbeid med Norsk Folkehjelp. I tillegg arrangeres den aller første «Årets spiller 2000» (NISO Awards).







Året 2001 starter med harde og konstruktive forhandlinger mellom NISO og Norges Fotballforbund. Dette var for å sikre spillerne på herrelandslagets rettigheter til eget navn, bilde og signatur. Kort tid etterpå oppstår det en konflikt mellom NFF og spillerne på kvinnelandslaget. Begge konfliktene gikk så langt at NISO på vegne av spillerne varslet at de ikke ønsket å delta på landlagsaktivitet. Dette førte til gode løsninger både for kvinnene og herrene. På høsten ble det gjennomført forhandlinger med NFF om bonusavtale for herrelandslagets påfølgende EM-kvalifisering. «Årets spiller» er blitt videreutviklet til «Årets idrettsutøver 2001», og arrangeres i Fredrikstad. Friidrett er en ny medlemsgruppe, og NISO har ca. 800 medlemmer innen utgangen av året.






I 2002 finner vi NISO-historiens første streik med NHO som motpart. Forhandlingene endte med at alle spillere faller under Bosman-dommens prinsipper og har fri overgang etter endt kontrakt. I tillegg skulle arbeidskontrakter utarbeides etter tariffavtalens bestemmelser. NISO måtte gi seg på kravet om rett til eget navn, signatur og bilde for spillere som ikke var på landslaget. Streiken var betydningsfull og satte søkelys på en rekke problemstillinger. Den skapte kraftige reaksjoner fra flere arbeidsledere. Spillerne sto sammen, og NISO gjorde en god figur. Flere hevdet vi kom styrket ut av det. Dagens forbundsleder, Joachim Walltin, var på dette tidspunktet kaptein på Brann og uttalte seg som følger til Aftenposten:


«Vi kunne ikke regne med å få gjennom alle kravene våre. Men jeg mener de kravene vi fikk gjennom, var viktigere enn de vi ikke fikk gjennom», sier han.




«Positivt», mener Brann-kaptein Joachim Walltin om utfallet av fotballstreiken som ble avblåst natt til tirsdag. Han roser NISO og leder Morgan Andersen for at de ikke lot seg diktere. 


På landsmøte samme året ble det vedtatt en handlingsplan for perioden 2002-2004. Denne handlingsplanen førte til visjonen:


«NISO skal være en utøverstyrt organisasjon som snakker og handler på vegne av sine medlemmer når de er på vei opp, på toppen eller på vei ned. NISO skal være med på å styre utviklingen i norsk fotball og kunne samarbeide med aktuelle parter både nasjonalt og internasjonalt. Målet er å få utøverne best mulig rustet til å takle hverdagen både på og utenfor idrettsbanen.»


Dette ligger fortsatt til grunn for store deler av arbeidet vi driver med den dag i dag. Det ble også arrangert "Årets spiller 2002", noen av vinneren ser du her:






I 2003 gir Morgan Andersen seg som forbundsleder i NISO, og mottar hedersprisen under Årets spiller-arrangementet i november. Silje Johannessen (senere Vaadal) tar over midlertidig og velges senere til ny forbundsleder i NISO under landsmøtet.


Våren 2004 flytter NISO fra Fredrikstad til Oslo og får kontorer i Folkets Hus (LO-bygget). NISOs styre for perioden november 2004 til november 2006 velges på landsmøte:

Silje Johannessen (Forbundsleder)

Joachim Walltin (Nestleder)

Styremedlemmer: Christer Basma, Erik Holtan, Erlend Hanstveit, Solveig Gulbrandsen, Else Marthe Sørlie Lybeck, Geir Erlandsen, Marius Odne.

Varamedlemmer: Karoline Dyhre Breivang og Endre Nordli.

Det blir inngått en avtale mellom NISO/Gi rasisme rødt kort og A-pressen (nå Amedia). Partene ønsker å sette et søkelys på idretten og hvordan den kan bidra til å skape et positivt mangfold, og aktivt motarbeide og bekjempe fordommer, myter og intoleranse. Dette er med på å gi idretten en ny betydning i samfunnsarbeid.