Slik ble Signe (20) Norges nye superstjerne: – Jeg var litt annerledes
- Joachim Baardsen
- 25. nov.
- 6 min lesing
Som liten visste hun ikke at kvinnefotball fantes. Nå er Signe Gaupset et forbilde for tusenvis av jenter.
Tekst: Baardsen Sport/NISO
10 år gammel spilte Gaupset på guttelaget til SK Rival i utkanten av Molde. Forbildene var
Zlatan Ibrahimovic og Cristiano Ronaldo. Hun drømte om å spille på herrelandslaget til Norge.
– Jeg kjente ikke til noe annet enn herrefotball. Jeg har alltid sagt at jeg vil bli fotballspiller,
men den gangen visste jeg ikke hva det innebar, forteller Gaupset.
10 år senere har hun vunnet serien, cupen, spilt Champions League med Brann og herjet for
kvinnelandslaget i EM. Hun er fortsatt bare 20 år gammel.
Hennes presise høyrefot, store fart, eminente teknikk og målteft har fått engelske Tottenham
til å knuse overgangsrekorden i Norge for å hente henne fra Bergen til London.
Siden 1. klasse på barneskolen har livet til Gaupset handlet om fotball. Da hun tok på seg
fotballskoene og løp rundt på Årølia kunstgress – like ved flyplassen i Molde – kjente hun på
en helt spesiell kjærlighet til spillet.
Den kjærligheten gjorde at hun skilte seg ut blant jevngamle jenter.
– Jeg var litt annerledes. Jeg var en guttejente. Jeg gikk ikke så mye med rosa klær. Jeg
hadde ball og fotballsko på skolen. Siden det ikke var så mange andre jenter som spilte
fotball, ble jeg en av gutta, forteller Gaupset.
– Jeg har mange gode venner derfra. Så det var en fin oppvekst. Jeg har heller aldri tvilt på
at jeg skulle bli fotballspiller. Det har liksom aldri vært et annet alternativ for meg.
Gaupset har allerede oppnådd mer enn de fleste gjør i løpet av en karriere. Som 17-åring
ble hun cupfinalehelt for Brann med to scoringer. Sesongen etterpå presenterte hun seg i
Europas gjeveste klubbturnering med to sensasjonelle prestasjoner mot storklubben Lyon.
Likevel overgår 2025 alt hittil i karrieren.
I sommer herjet hun for Norge under EM i Sveits. Parallelt bidro hun til seriegull for Brann og
en historisk seier over Manchester United på et fullsatt Brann stadion i kvalifiseringen til
Champions League.
– Det har vært utrolig kult. Denne sesongen kommer jeg til å ta med meg resten av
karrieren, forteller hun.
Og Gaupset har mye mer i vente.
– Potensialet hennes er gedigent. Jeg vet ikke når vi sist så et talent som dette her, forteller
Brann-forsvarer Cecilie Redisch Kvamme (30).
Hun har nettopp sett Gaupset blitt tildelt NISO Awards-prisene for «Årets spiller» og «Årets
unge spiller» fra forbundsleder Kristoffer Vatshaug på Brann stadion, stemt frem av med- og
motspillere i Toppserien.
– Det betyr utrolig mye. Det er veldig kult når det kommer fra spillere og ikke en jury. Det
viser at de du spiller mot legger merke til deg og anerkjenner den jobben du gjør. Det er
veldig stas, forteller Gaupset selv.
20-åringen innrømmer at hun ble overrasket da Vatshaug avbrøt lunsjen til Brann-spillerne
for å dele ut prisene.
– Man blir litt sånn: «Hva er det som skjer?» Jeg visste ikke helt hva det var, men så forsto
jeg mer og mer etter hvert. Det var en veldig fin overraskelse, sier Gaupset og smiler.
Hun omtales allerede som en superstjerne. Få blir overrasket om Gaupset vinner Gullballen
som verdens beste spiller i fremtiden.
Når hun tenker tilbake på valgene som har ledet til suksessen, er det spesielt en avgjørelse
som skiller seg ut:
Da hun som 16-åring flyttet fra Molde til Bergen for å spille for Sandviken. Plutselig befant
hun seg helt alene i en leilighet i Norges nest største by.
– Det var tøft og skummelt i starten, men jeg har vært veldig glad for valget og ikke angret
ett sekund, forteller Gaupset.
Hun minnes å ha blitt møtt av “en veldig stor by”. Bare det å ta riktig buss til trening
opplevdes utfordrende.
– Det var mye nytt. Foreldrene mine syntes nok også at det var tøft, men de hadde troen på
at jeg skulle klare det – og det hadde jeg også.
Gaupset forteller at støtten fra pappa Ketil, mamma Ingunn, storebror Sondre og lillesøster
Selma har vært viktig for henne.
– Det har vært tøft å være langt unna folk jeg er glad i, men jeg har blitt kjent med mange
nydelige personer i Bergen. Jeg fikk tidlig gode rutiner, og hadde litt familie her som kunne
passe på meg. Det har bidratt til at det har gått bra.
Som 16-åring ble hun seriemester med Sandviken. Ikke lenge etter, i 2023, ble klubben slått
sammen med SK Brann. Det betegner hun som uvurderlig.
– Det har betydd alt. Det har vært veldig viktig for min utvikling, for laget og jeg tror også for
Brann som klubb og Bergen som by. Det er veldig viktig at man har et damelag som unge
jenter kan drømme om å spille for.
For det var ikke tilfelle for Gaupset. Som liten hadde moldenseren få kvinnelige forbilder. I
nærmiljøet var det gutte- og herrelag hun så rundt seg.
– Da jeg var mindre, visste jeg ikke så mye om damefotball. Jeg tenkte at jeg skulle spille på
herrelandslaget – for det var jo de jeg så på TV.
– Hva tenkte du da du fant ut at du ikke kunne spille på herrelandslaget?
– Det var merkelig, men jeg forsto det etter hvert.
Gaupset smiler. Som 13-åring så hun at Ada Hegerberg ble kåret til verdens beste spiller
under Gullballen-utdelingen i 2018. Prisutdelingen gjorde inntrykk.
– Det viste at alt er mulig. Det var kanskje da man begynte med en ordentlig kvinnesatsing
også. Når du ser hvor langt vi er kommet siden da, skjønner du at alt er mulig. Det viste
også Ada da hun vant Gullballen, forteller 20-åringen, som nå er lagvenninne med
Hegerberg på landslaget.
Gaupset er selv blitt et stort forbilde. I Bergen har hun lenge vært den største stjernen. Etter
treninger og kamper har små jenter ventet på henne for å få autografer og bilder med henne.
– Det er veldig kult. Jeg har lyst til å være et forbilde for unge jenter. At de har lyst til å bli
som meg, er noe jeg tar til meg. Jeg ønsker å stå trygt i den rollen.
Etter å ha signert for Tottenham, tar hun farvel med Bergen. Hun vil for alltid sette pris på
lagvenninnene, klubben og byen.
Hun beskriver samholdet som unikt.
– Å dra på trening og møte denne gjengen hver dag har vært det beste som finnes. Vi har
blitt en gjeng med gode venner. Det blir veldig trist å reise fra dem. Jeg har blitt glad i dem.
Gaupset kommer også til å bli savnet, forteller lagvenninne Selma Panengstuen (22).
– Jeg har blitt veldig glad i Signe på kort tid. Hun er en helt fantastisk person. Hun er en
utrolig god fotballspiller, men jeg liker henne aller best for den personen hun er. Vi kommer til
å merke at hun er borte – både på og utenfor banen. Vi mister en skikkelig bra lagspiller.
Samtidig unner jeg henne å ta skrittet videre. Hun har prestert på et nivå langt over
Toppserien, sier Brann-keeperen.
Gaupset er ikke i tvil om hva hun tar med seg av minner fra Bergen.
– Bare Brann. Klubben. Supporterne. Folkene. De har betydd utrolig mye for meg, og de
kommer til å bety utrolig mye for meg fremover også.
– Du skal fortsette karrieren i utlandet. Hvilke tanker gjør du deg om fremtiden?
– Jeg føler det er riktig å ta et nytt steg nå og prøve meg på et litt høyere nivå i en litt bedre
liga. Målet mitt er å bli så god som mulig. Det handler om å fortsette å jobbe på.
– Hva er det som driver deg aller mest?
– At jeg synes det er utrolig gøy å spille fotball. Jeg elsker det. Så vil jeg se hvor god jeg kan
bli. Jeg har lyst til å spille kule kamper og vinne Champions League. Det er drømmen.
– Hva tror du 10 år gamle Signe hadde sagt om det du har fått til?
– Jeg tror hun hadde vært imponert, men jeg vet ikke om hun helt hadde trodd at det var
mulig. Så vet jeg at hun hadde ønsket at jeg skulle jobbe enda mer på for å bli enda bedre,
sier Signe Gaupset.