NISO-undersøkelse: Eliteseriespillere opplever skader på grunn av baneforhold
- palerikheimstad
- for 2 timer siden
- 3 min lesing
51,4 prosent av spillerne som har svart oppgir at de har hatt skader eller plager knyttet til eliteseriebaner.
Tekst: NISO/Baardsen Sport
– Det er viktig for oss å la utøverne uttale seg om forholdene. Vi er utøvernes stemme. Tilbakemeldingene er tydelige: Kvaliteten på flere av banene er for dårlig. Vi skal ha baner
som ikke er i så dårlig stand at de fører til skader og plager for spillerne. Vi diskuterer nå om det skal settes strengere krav til dette i lisensordningen for klubbene, sier NISO-leder Kristoffer Vatshaug.
Undersøkelsen er gjennomført av NISO og baserer seg på svar fra 47 spillere i Eliteserien. Den inngår i NISOs årlige kåring av «Beste Bane», der spillerne vurderer arenaene i norsk toppfotball. Se denne saken for totaloversikt over status etter halvspilt serie 2026.
– Vi ønsker rettferdige og forutsigbare arbeidsvilkår for medlemmene våre, og det er ikke alltid tilfelle i dag. Mange elitebaner brukes også som breddeanlegg. Det skaper utfordringer, med stor slitasje. Samtidig opplever vi en direkte sammenheng mellom ressursene klubbene har tilgjengelig, viljen til å investere og hvor gode banene er, sier Vatshaug.
Øyvind Moltubakk er anleggssjef i Norges Fotballforbund. Han setter pris på at NISO belyser utfordringene.
– Jeg synes det er veldig bra at Kristoffer og NISO setter fokus på dette. Vi har også hatt en veldig fin dialog sammen. I min jobb, som anleggssjef i NFF, er det bra jo flere som jobber for å sette søkelyset på anleggsutvikling. Det gjør jobben min enklere, sier Moltubakk.
I undersøkelsen vurderer spillerne Starts bane som den dårligste, mens HamKam kommer
på plassen bak.
Moltubakk opplyser at VM-pausen bidro til at Vålerenga, Viking, Bodø/Glimt og Tromsø fikk byttet til en ny type kunstgress i sommer.
– Så vet jeg at HamKam jobber for å få skiftet underlaget på Briskeby. De er i dialog med kommunen, som eier banen. De har en bane som klarer FIFA-kravene, men underlaget har mye bruk og begynner å bli slitt. At Start blir oppgitt å ha problemer, er mer overraskende. Den banen er ikke så gammel.
Klubbene er nødt til å ha et gyldig FIFA Quality Pro-sertifikat for å få klarert banene til spill.
– Det får klubbene utstedt ett år om gangen. Hvis du får en mislykket test, har du muligheten til å rette det opp. Hvis du ikke klarer det, blir du satt i en handlingsplan for å skifte underlag i det første mulige vinduet. Det kan variere fra klubb til klubb hvor lenge det går. Det er vanskelig for NFF å kreve at ny bane er på plass fordi du kan ha temperaturen og været imot deg. En bane kan derfor ligge utenfor kriteriene i seks til ni måneder før den blir skiftet, forklarer Moltubakk.
Han opplever at klubbene har et økende fokus på å forbedre banekvaliteten.
– Klubbene er oftere i dialog med meg om kunstgressene sine, både i Eliteserien, Toppserien og Obosligaen. Dette er noe som har fått større fokus hos klubbene. Det har vært baner i Toppserien som har vært forferdelige, men det har ikke vært sterke nok krav tidligere. Det har vi gjort noe med nå.
For NISO er Beste Bane-kåringen både en anerkjennelse av klubbene som leverer gode spilleforhold og et verktøy for å løfte kvaliteten på arenaene som kommer dårligere ut. Lillestrøms naturgress er underlaget spillerne mener er best så langt denne sesongen.
– Vi ønsker å synliggjøre de klubbene som prioriterer gode forhold for spillerne, men også bidra til at nivået heves der kvaliteten ikke er god nok. Dette handler om spillernes arbeidsvilkår, sier Vatshaug.
– Både på gress og kunstgress ser vi at baneforholdene varierer. Vi undersøker derfor fortløpende hvordan spillerne opplever banene, og ser umiddelbar endring i opplevelsene etter at det er kommet nytt kunstgress. Derfor vil jeg gi ros til klubbene som har byttet til nytt underlag. LES MER: Se status på "Beste bane" ettter halvspilt serie i Eliterserien, Toppserien og Obosligaen
