Legene sa at karrieren var over – nå er Jacob (21) friskmeldt
- palerikheimstad
- for 3 timer siden
- 4 min lesing
Da Jacob Emile Dicko Eng fikk beskjed om at han aldri kom til å spille fotball igjen, nektet han å gi opp. To og et halvt år senere er 21-åringen erklært skadefri.
Tekst: NISO/Baardsen Sport
– Her er arret fra den første operasjonen i Norge. Dette er arret fra den andre operasjonen i Danmark. Når jeg møter barn som spør hva det er, sier jeg at jeg har slåss med en krokodille, sier Jacob og smiler.
Det er bare noen minutter siden vi ringte på dørklokken merket «Jacob Emile Dicko Eng» på Majorstuen.
For noen sesonger siden var unggutten et av Norges største fotballtalenter. Han dominerte i Eliteserien for Vålerenga.
Nå viser 21-åringen konsekvensene av skaden han fikk mandag 2. oktober 2023.
Jacob er født og oppvokst på Sagene i Oslo. Å spille for hovedstadens største klubb var en barndomsdrøm. Derfor var gleden stor da daværende Vålerenga-trener Dag-Eilev Fagermo ringte ham for første gang i 2021. Jacob var bare 16 år.
– Han sa at jeg skulle trene med A-laget. Jeg tenkte: «Oh, shit. Nå har jeg muligheten til å vise meg fram.»
Det var surrealistisk. Jeg debuterte like etterpå og fikk gjennombruddet den neste sesongen. Det var mye som skjedde på kort tid. Heldigvis hadde jeg pappa som var flink til å holde meg på jorden, slik at jeg ikke ble cocky. Jeg visste at jeg måtte trene hardt hver dag.
Med stor hurtighet, ekstreme ferdigheter én-mot-én, scoringer og målgivende pasninger ble unggutten raskt en av Eliteseriens største profiler.
– Han har en fantastisk karriere foran seg, uttalte lagkamerat Amor Layouni.
På 18-årsdagen signerte Jacob en langtidskontrakt med Vålerenga.
– Dette er til 2026, men jeg tror ikke du er her til 2026. Ambisjonen vår er at du skal levere her, vinne og så dra videre. Høres det greit ut? sa sportssjef Joacim Jonsson med pennen i
hånden.
Forventningene var store.
«Deal», svarte Jacob og smilte.
Internasjonale klubber var ventet å betale flere titalls millioner for Jacob. Det handlet nærmest bare om å finne rett tidspunkt for alle parter før utenlandsdrømmen kunne gå i oppfyllelse.
– Det var gøy. Jeg skal ikke legge skjul på det. Jeg følte meg fin. Jeg følte at jeg gjorde det jeg skulle. Jeg fokuserte på å trene og spille best mulig, og ikke på alt som ble skrevet om meg.
Jacob gliser.
– Det beste med den tiden var å være med gutta på laget. Jeg blir fort glad i folk. Vi var et bra lag med gode kompiser, forteller Jacob og nevner kamerater som Osame Sahraoui, Seedy Jatta og Jones El-Abdellaoui som alle betydde mye for ham.
Etter å ha herjet for Vålerenga i 2022, ble 2023-sesongen mer utfordrende.
Etter en periode ute av førsteelleveren, skulle Jacob spille en reservelagskamp for å holde seg i form.
Vålerenga 2 møtte Fram Larvik på bortebane.
– Jeg husker kampen som om den var i går, forteller Jacob.
– Jeg sa til treneren at jeg var sliten. Jeg ønsket ikke å spille, men jeg gjorde likevel mitt beste. I 2. omgang kom det en lang ball mot meg. Da jeg skulle vende opp, satt beinet fast i gresset. Jeg hørte at det «knakk» i kneet.
– Hva tenkte du?
– Jeg var utrolig redd. Jeg lå der og hylgråt.
I Oslo hadde kjæresten Hannah Kynningsrud Dobbing besøk av venninner mens matchen
pågikk. Hun var i tillegg barnevakt for Jacobs lillebror.
Samtidig fulgte hun med på oppgjøret i Larvik gjennom TV-sendingen til Direktesport.
– Da jeg ser Jacob falle, tenker jeg først at det ikke er noe. Så forstår jeg at dette er seriøst.
Jeg ringer til en av lagkameratene, som sier at ambulanse er på vei for å hente Jacob. Jeg knekker sammen.
Hannah tenker tilbake.
– Jeg føler det er så dramatisk, for jeg vet ikke hva som har skjedd. Jeg og en av bestekompisene til Jacob setter oss i bilen og kjører mot Larvik.
Der møter Hannah og Jacob hverandre utenfor en bensinstasjon. Sammen drar de tilbake mot Oslo. De vet det ikke da, men et to og et halvt år langt skademareritt har nettopp startet.
– Jeg har fortsatt ikke prosessert det som har skjedd helt. Jeg har nok satt meg selv til side.
Jeg føler jeg har vært i overlevelsesmodus, forteller Hannah i dag.
Hun har vært en uvurderlig støtte for Jacob.
– Jeg hadde lagt opp for lenge siden hvis jeg skulle gått gjennom dette uten Hannah. Hun har pushet meg til å bli en bedre person, til å smile og til å være positiv.
Etter reservelagskampen for Vålerenga blir Jacob undersøkt av leger på et sykehus i Oslo. Der får han en tøff beskjed. MR-bilder viser at “alt” i kneet er røket, både korsbåndet og leddbåndet.
Men det er noe som er mye verre.
– Jeg kjente samtidig at jeg hadde mistet følelsen i ankelen. Legene fortalte meg at jeg hadde fått en nerveskade. Jeg var blitt lam fra kneet og ned. Da ble jeg kvalm. Alt ble «blurry» for meg. Jeg ble helt overveldet, sier Jacob.
– Hva sa legen om fremtiden din?
– Legen i Norge sa at jeg aldri kom til å kunne spille fotball igjen. Det var bare å legge opp.
Det er den jævligste beskjeden jeg noensinne har fått.
Jacob nekter likevel å gi opp. Han skal tilbake som fotballspiller.
Familie og venner støtter ham. Han tar kontakt med Norske Idrettsutøveres
Sentralorganisasjon (NISO) og får hjelp til å håndtere utenomsportslige saker, som kontrakten med Vålerenga.
Etter nesten to år på sidelinjen blir Jacob enig med klubben om en sluttavtale som sikrer ham en viktig økonomisk utbetaling.
– NISO har betydd veldig mye for meg. Det kom en periode hvor Vålerenga ønsket å terminere kontrakten min. Jeg tok kontakt med NISO og fikk veldig, veldig god hjelp. Det var gode samtaler og fine folk som hjalp meg å komme gjennom kontraktsforhandlingene.
– Det er slike ting du ikke tenker på når du spiller fotball. Når det skjer noe, skjønner du utrolig godt hvor mye det betyr. Jeg anbefaler alle å ha et NISO-medlemskap som en trygghet, sier Jacob.
