Maren Mjeldes utrolige karriere: - Venninnene mine trodde ikke de kunne bli fotballspillere
- palerikheimstad
- for 2 døgn siden
- 8 min lesing
Maren Mjelde (35) har opplevd flere krevende situasjoner som toppidrettsutøver. Nå deler landslagslegenden viktige erfaringer.
Tekst: Joachim Baardsen/Baardsen Sport
Foto: Bildbyrån
«En liten jente hadde en stor drøm. Om å representere Norge, spille i mesterskap og vinne medaljer. Drømmen gikk i oppfyllelse. Jeg kan med hånden på hjertet si at å spille for landslaget er det største jeg har gjort.»
10. august fortalte Maren Nævdal Mjelde at hennes 18 år lange landslagskarriere er over. Hun avsluttet med kapteinsbindet rundt armen og målgivende pasning i sommerens EM-kvartfinale mot Italia, foran øynene på nesten 30.000 tilskuere i Sveits og millioner av TV-seere.
Mjelde vil for alltid bli husket som en av norsk idretts største utøvere.
Bergenseren har spilt fem europamesterskap og fire verdensmesterskap. Hun har 183 landskamper, som er nest flest i historien. På klubbnivå har hun blant annet vunnet seks engelske seriemesterskap og fire cuptitler. Hun kan se tilbake på opphold i klubber som Chelsea, Everton og tyske Turbine Potsdam med stolthet.
Mens det internasjonale eventyret er over, fortsetter Mjelde karrieren på stedet hun vokste opp. Nå vil hun bidra til å løfte barndomsklubben Arnar-Bjørnar opp fra 1. divisjon.
– Jeg har alltid vært drevet av lidenskapen for fotball, ikke for at jeg kan tjene flust med penger, forteller Mjelde i dette NISO-intervjuet.
I 2007 ble hun kåret til «Årets unge spiller» på NISO Awards. Siden har hun vært medlem. Samtidig har Mjelde opplevd en eventyrlig karriere og en sensasjonell utvikling i kvinnefotballen.
– For meg var det ikke mulig å leve proffdrømmen før jeg var 27 år. Nå kan jenter bli profesjonelle som 16-åringer. Damene før meg banet vei. Nå har min generasjon banet vei for nåtidens spillere. Jeg er veldig glad for å ha fått lov til å være en del av utviklingen. Jeg har en ekstrem lidenskap for fotball og setter så utrolig stor pris på det.
Da Mjelde var tenåring, var det nesten bare guttene i klassen som drømte om å bli profesjonelle fotballspillere. For jentene virket det ikke som en mulighet, men hun nektet å gi opp håpet.
– Venninnene mine gikk fra videregående til studier. De trodde ikke at de kunne bli fotballspillere. I mitt hode gikk jeg likevel «all in» på fotball. Samtidig hadde jeg veldig støttende foreldre som sa at: «Hvis du tror at du kan bli proff fotballspiller, da går du for det.»
De ordene betydde mye for Mjelde.
– Det var fotball som var min greie. Jeg fant aldri noe jeg brant for innen studier. Jeg er veldig glad for støtten fra familien min. Men det har vært opp til meg selv. Det var ingen andre som la ting til rette for meg. Jeg har måttet kjempe for ting, og det er jeg egentlig glad for.
Som 23-åring hadde Mjelde spilt åtte sesonger for Arnar-Bjørnar i norsk toppfotball. Parallelt var hun blitt etablert på landslaget.
Med et halvt år igjen til EM i Sverige i 2013 tok hun likevel et drastisk valg: Hun risikerte landslagsplassen for å oppfylle drømmen om spill i utlandet.
– Jeg tok en råsjanse ved å flytte til Tyskland. Jeg følte at det var på tide å komme ut av komfortsonen og utfordre meg selv mer, men jeg visste jo ikke hvordan det kom til å gå. Jeg var avhengig av å spille for å bli med til EM.
Even Pellerud var ny landslagssjef, og måtte overbevises. I tyske Turbine Potsdam viste Mjelde raskt kvalitetene sine og fikk spilletiden hun fortjente. Da hun ankom EM med den norske troppen, ventet en ny utfordring.
Pellerud tildelte henne en ny posisjon. Midtbanestrategen skulle spille høyre back.
– Det var uvant. Jeg var ung og jeg hadde en ny posisjon. Men jeg var i veldig god form. Jeg husker også at jeg var helt fryktløs. Jeg tenkte ikke konsekvenser.
Mjelde spilte fra start til slutt i samtlige matcher. Etter å ha vunnet mot Nederland, Tyskland og Spania, ble det dramatisk mot Danmark i semifinalen. Etter ekstraomganger sto det uavgjort. Mjelde hadde aldri vært med på straffekonkurranse på seniornivå før. Nå skulle det avgjøres hvem som fikk spille EM-finale på Friends Arena foran 45.000 tilskuere.
Da Pellerud skulle sette opp fem spillere til å ta de norske straffene, pekte han på Mjelde som nummer tre.
– Jeg husker fortsatt følelsen. Alle har nerver i en straffekonk. Det handler om å kontrollere dem. Jeg har alltid vært ganske rolig og avbalansert av meg. Jeg syntes det var «jækvla» gøy å ta et avgjørende straffespark.
Solveig Gulbrandsen scoret på det første straffesparket, Cathrine Dekkerhus styrte inn det andre. Deretter var Mjelde nådeløs.
– Jeg husker at alle hadde veldig god selvtillit. Vi hadde Ingrid Hjelmseth i mål. Hun ga oss en trygghet og ro på at hvis det var en som kom til å avgjøre, så var det Ingrid. Og hun reddet to i den straffekonkurransen.
Oppvisningen fra Hjelmeseth og bidraget fra Mjelde sendte Norge til finalen.
– Du husker slike følelser. Jeg var så utrolig stolt over å få til noe sånt sammen med laget mitt. På det tidspunktet hadde vi vært samlet i veldig mange uker. Da vi skjønte at vi skulle spille EM-finale … Det øyeblikket. Det er det største jeg har opplevd som fotballspiller.
Finalen endte med 0-1-tap for Tyskland, men sølvet var en bragd. Mjelde ble i tillegg tatt ut på «EM-laget» som en av mesterskapets beste spillere.
12 år senere er hun en av norgeshistoriens mest meritterte spillere. Prestasjonene på toppnivå har krevd mye, både fysisk og psykisk.
– Som fotballspiller må du alltid gjøre alt du kan for å holde deg skade- og sykdomsfri. Jeg var heldig til jeg var 32 år. Det var først da jeg fikk skader. Hver kveld har jeg også spurt meg selv om jeg har gjort alt for å være best mulig forberedt til neste dag. Hvis jeg ikke har tikket de boksene, har jeg ikke kunnet legge meg.
Det er mange detaljer å tenke på.
– Du blir nesten sykelig opptatt av det. For meg har det handlet om å spise nok, sove nok og gjøre alle de rette tingene. Jeg har vært ekstrem på det. Det gjør at du aldri klarer å slappe helt av. Det viktigste har vært treningsøkten dagen etterpå, eller kampen til helgen. Jeg har lagt opp livet mitt etter fotballen. Det er det som må til for å bli best mulig.
I mars 2021 pådro Mjelde seg en komplisert kneskade som holdt henne ute fra fotballen i totalt 15 måneder. Til og med legene i Chelsea tvilte på om hun kunne komme tilbake som spiller – men Mjelde kjempet seg gjennom skadeperioden og returnerte til banen.
– Det tar mye energi, men det er verdt det. Det er dette man snakker om når man sier at man er en 24-timersutøver. Du har én mulighet til å bli så god som mulig. Da har du ingen unnskyldning for å ikke prøve. Jeg har fått oppleve så mange fine ting og vært i så mange gode prestasjonsmiljøer. For meg har alt vært verdt det.
Noen måneder etter at skaden oppsto, gikk kontrakten hennes med Chelsea ut. Hun takker en fantastisk klubb for at hun fikk en ny avtale.
– Jeg har vært kjempeheldig med Chelsea. Klubben kunne sagt at de ikke ville gi meg en ny kontrakt fordi jeg ikke kunne spille på ett år, men de sa at de selvfølgelig ville gi meg en ny avtale.
Hun har opplevd flere utenomsportslige utfordringer. På et tidspunkt ble det kjent at kvinnenes standardkontrakter i England inneholdt en klausul om at spillere som var skadet eller syke i mer enn tre måneder kunne sparkes.
For Mjelde kom beskjeden som en stor overraskelse.
– Det var media som gjorde meg oppmerksom på det. Jeg husker at jeg sa: «Dette her må jeg komme tilbake til, for jeg må snakke med klubben min om det.»
– Etterpå så jeg at det sto med en veldig liten skrift i kontrakten. Da ringte jeg til direktøren i klubben. Han forklarte at «ja, dessverre står disse tingene i kontraktene deres». Samtidig fikk vi bekreftet at noe slikt aldri kom til å skje i Chelsea.
I 2022 oppsto det en ny usikkerhet. Da ble London-klubben ilagt sanksjoner etter Russlands invasjon av Ukraina på grunn av klubbens russiske eier. Det medførte at Chelsea ikke kunne forlenge Mjeldes kontrakt.
– Min avtale gikk ut i den perioden. Derfor ble det vanskelig for meg. Men klubben lovet meg at kontrakten kom til å bli forlenget når vi fikk en bekreftelse på at klubben ble solgt.
Hun setter samtidig stor pris på støtten fra NISO, som jobber daglig for norske utøveres rettigheter.
– Som landslagskaptein har jeg hatt veldig mye kontakt med NISO. Vi har alltid hatt en god dialog og en god tone. Jeg vet at hvis det er noe, kan jeg komme til NISO. Både gjennom Joachim Walltin som tidligere leder og nå Kristoffer Vatshaug. NISO har vært der med en gang hvis vi har hatt behov for å koble dem på, sier Mjelde.
Senest i fjor tok hun opp telefonen og ringte NISO-leder Vatshaug.
– Kontrakten min gikk ut i juni. Jeg hadde lyst til å trene i juli. Jeg hadde mange spørsmål. «Hva kan jeg gjøre? Hvem kan jeg trene med? Hvordan er jeg forsikret?» Det kostet meg ikke en kalori å ringe til Kristoffer og NISO for å spørre om han kunne hjelpe meg, og det gjorde han. Jeg fikk en anbefaling om hva jeg kunne gjøre med en gang, sier Mjelde, før hun legger til:
– Vi er veldig heldige med våre forbund i Norge, både når det gjelder NISO og Norges Fotballforbund.
Som kaptein for Arnar-Bjørnar kommer Mjelde til å ha en uvurderlig rolle på banen i tiden som kommer, men hun erkjenner at karrieren nærmer seg slutten.
– Det er ingen gøy tanke. Det er en redsel for at fotballkarrieren tar slutt. Jeg mener det er OK å ha forskjellige følelser knyttet til dette.
Hun synes det er viktig å snakke om usikkerheten. For jo flere som snakker om den, desto bedre er det, synes Mjelde.
– I fotballen er du i en boble hvor det er det viktigste for deg. Du identifiserer deg som en fotballspiller. Man må være åpen for å bruke kanalene som kan gi deg muligheter etter karrieren, sier Mjelde.
Hun kommer med en oppfordring til klubbene om å bidra til å gjøre overgangen enklere for spillere.
– I Chelsea hadde vi ofte folk inne fra den engelske spillerforeningen som opplyste om hva som kunne være mulig. For NISO tror jeg det handler om å være synlige og fortsette å fortelle om mulighetene som finnes. Jeg tror det er viktig at vi alle forbereder oss godt, slik at overgangen ikke blir så stor, sier Mjelde, som allerede har fått en rolle som Premier League-ekspert for Viaplay.
For alltid vil hun også være en del av NISOs historie – og et av norsk idretts største forbilder.
Har du lyst til å bli medlem av NISO? Meld deg inn her.
Dette er NISO
NISO er et sterkt fellesskap med over 1800 medlemmer fra individuelle idretter og lagidretter. NISO er «Utøvernes stemme» og NISO er en trygg støttespiller. Vi jobber for å gi alle best mulig forutsetninger for å lykkes med både karrierene og livet som følger etterpå.
• Vi hjelper med kontrakter og lønnsforhandlinger.
• Vi hjelper med mentale og fysiske helseutfordringer.
• Vi hjelper ved overganger og tvister.
• Vi hjelper med forsikringer, utdanning og rådgivning.
• Vi hjelper med forberedelser til livet etter idrettskarrieren.
• Vi hjelper når utøverne trenger oss.
Det har vi gjort i 30 år, og det skal vi fortsette med. Sammen gjør vi utøvernes stemme tydeligere og sterkere.
FAKTA
Maren Mjelde
Født: 6.11.1989
Fra: Bergen
Klubber: Arnar-Bjørnar, Turbine-Potsdam, Kopparbergs/Göteborg, Avaldsnes, Chelsea, Everton.
Landskamper: 183
Meritter: FA Women´s Super League: 17/18, 19/20, 20/21, 21/22, 22/23, 23/24
Women's FA Cup: 17–18, 20–21, 21–22, 22–23
FA Women's League Cup: 19–20, 20–21
FA Community Shield: 2020
EM-bronse (2009), EM-sølv (2013)
I had a Retro Bowl College game where my offense was completely shut down, but a single punt return changed everything. That spark flipped the game and saved my season.
hi