NISO tok til orde for idretten

Forbundsleder Kristoffer Vatshaug på talerstolen under LO-kongressen

Det avholdes LO-kongress på Folkets Hus denne uken og NISO tok til orde for idretten fra talerstolen. Forbundsleder Kristoffer Vatshaug påpekte det påfallende i at idretten til tross for sin rolle som Norges største frivillige bevegelse med 1,8 millioner medlemskap - og med stadig flere arbeidsplasser - ikke er nevnt i LOs handlingsprogram.

LO-kongressen – Landsorganisasjonen i Norges øverste beslutningsorgan er arenaen som setter kursen for arbeidslivs- og samfunnspolitikken hvert fjerde år. «Det burde være en selvfølge at idretten er en del av LO fremover», understreket NISO, og ba kongressen vedta at LO i den kommende kongressperioden skal utarbeide en egen idrettspolitisk uttalelse. LO skal mene noe om idrett, så skal NISO være utøvernes stemme. Du kan lese hele innlegget til LO-kongressen følger under. Vi anbefaler også en kikk på Fri fagbevegelse sin sak, der forbundsleder Kristoffer Vatshaug er tydelig på at: Ingen idrettslig boikott av Israel uten forankring i idretten - og uten at LO finner felles samhandlingsrom med idretten og løfter idrett på agendaen

Forbundsleders appell til LO-kongressen: Dirigent, Kamerater,

Jeg likte henvisningen til Vømmøl [fra talerstolen] i går- her kommer det en ny: "Kem va det som bøgd festlokalet Og fotballbanen på høgda

I fritida si om kveldan

Kem va det som bøgd den herre bøgda?"

Jeg skal snakke om idrett og akkurat i dette rommet, akkurat her og nå, med de geopolitiske forholdene vi har så kan det virke noe rart. Men, først og fremst: Takk, LO.

Takk for at vi i NISO får stå i dette fellesskapet. Det gjør oss trygge.

Dere, organisasjonene i rommet i har gått foran i kampen for arbeidstakerrettighetene.

Og når vi utøverne har sagt: vi er også arbeidstakere – har dere stått sammen med oss, da har vi blitt kvitt kontrakter på pølsepapir og et slavelignende arbeidsmarked - nå har vi sterke utøverstemmer, de vises etter hvert også i andre roller i samfunnet idag, enten i idretten, i næringslivet eller i politikken, nå også i rollen som ny LO-leder.

NISO fyller 30 år i år. Vi er små, vi er de som i sekretariatet har tale og møterett - vi er unge, men vi representerer noe stort: Vi er fagbevegelsen i idretten. NM Gull, Em Gull, VM Gull, OL Gull...store, samlende og byggede prestasjoner. 7,1 milliarder kr, går hvert år ut til idrett, kultur og frivillighet gjennom enerettsmodellen- det er utrolig bra og underbygger verdens beste idrettsmodell hvor medbestemmelse er befestet for alle. Men, denne modellen må vernes, den må besluttes igjen - vi må velge å stå samlet og derfor:

Hvor er idretten i LO sitt handlingsprogram? Vi har bladd side opp og side ned. Men idretten – Norges største frivillige bevegelse – er egentlig ikke-eksisterende, 1,8 millioner medlemmer. Over 9000 idrettslag. Over 6000 ansatte.

Idretten er folkehelse, den er integrering, den er lokalt eierskap og frivillighet.

Kort sagt: Idretten er selve limet i det norske samfunnet. Til nå så har mange stått på denne talerstolen og ment noe om hvordan vi i LO skal bygge samfunnet - i ulike sektorer i ulike deler av livet, det er bra og vi mener at LO kan bli tydeligere, enda tydeligere.

Vi mener LO også må bli en tydeligere stemme for å hegne om den norske idrettsmodellen.

Vi må løfte idretten inn som en naturlig del av LO sitt samfunnsengasjement.

Og da trengs det en idrettspolitisk uttalelse i løpet av neste kongressperiode.

For LO skal mene noe om den store idretten – så skal vi i NISO være utøvernes stemme.

Og vi vet én ting: Dette handler om samspill!

Vi ber salen støtte NISO i saken; «Idretten inn på agendaen, LO skal i kommende kongressperiode utvide områdene for uttalelser til å inneholde en idrettspolitisk uttalelse"- Hvorfor? Fordi idretten er Norges største frivillige aktør med 1,8 millioner medlemskap, 9000 idrettslag og over 6000 arbeidstakere. LO må verne om den norske idrettsmodellen som trenger frivilligheten men også en stadig større arbeidskraft for å være limet i samfunnet. Det er også vesentlig at idretten løftes på den politiske agendaen da samfunnsregnestykket ikke kun kan være avhengig av støtten fra spillmodellen. Vi trenger politisk ledelse for at idretten skal bestå og reelt være for alle.

For dette her er barnelærdom i Trøndelag - det er godføttene, relasjonene og helheten som skaper resultater.

Akkurat som i fagbevegelsen.

Vi ber ikke om mer plass for vår egen skyld.

Vi ber om det for fellesskapet sitt beste, vi ber om at felleskapet fortsetter å bygge bøgda- men da må vi tørre å mene det, også fra LO.

Takk for oppmerksomheten.

For den spesielt interesserte: Du finner mer informasjon og stream fra LO-kongressen her: LO-kongressen 2025 | Kongress 2025 ---------------------------------------------------------- In English: The LO Congress is being held at Folkets Hus this week, and NISO took the floor to speak on behalf of sports. Union leader Kristoffer Vatshaug pointed out the striking fact that despite sport’s role as Norway’s largest voluntary movement, with 1.8 million memberships—and with an ever-growing number of jobs - it is not mentioned in LO’s action program.

The LO Congress—the Norwegian Confederation of Trade Unions’ highest decision-making body—sets the course for labor and social policy every four years. “It should be a given that sport is part of LO moving forward,” NISO emphasized, urging the Congress to adopt a resolution mandating LO to develop a dedicated sports policy statement in the upcoming congress period. LO should have a stance on sport, and NISO will be the athletes’ voice.

You can read the full speech here:

Chair, comrades,

I appreciated the reference to Vømmøl from the podium yesterday—here’s a new one: "Who built the community hall And the football field up on the hill in their free time, in the evenings Who built this town?"

I’m here to talk about sports—and standing here, in this very room, right now, given the geopolitical situation we’re in, it might seem a bit odd. But first and foremost: Thank you, LO.

Thank you for allowing us at NISO to be part of this collective. It gives us strength.

You—the organizations gathered in this room—have led the fight for workers’ rights. And when we athletes have said: We are workers too, you stood with us. Together we’ve gotten rid of “contracts on napkins” and a labor market that bordered slavery. Now we have strong athlete voices—voices that are increasingly present in other roles in society today, whether in sports, business, or politics, and now, even in the role of the new LO leader.

NISO turns 30 this year. We are small; we’re the ones in the secretariat who have speaking and meeting rights. We are young, but we represent something big: We are the labor movement in sport. National Championships, European Championships, World Championships, Olympic gold medals, monumental achievements that unite and inspire.

Every year, 7.1 billion NOK is distributed to sports, culture, and volunteering through the monopoly model. That’s fantastic—it supports the world’s best sports model, where co-determination is secured for everyone. But this model must be protected; it must be reaffirmed. We have to choose to stand together. Therefore:

Where is sports in LO’s action program? We’ve flipped through every page. But sports—Norway’s largest voluntary movement—is virtually absent. 1.8 million members. Over 9,000 sports clubs. 6,000 employees.

Sports is public health. It’s integration. It’s local ownership and volunteerism.

In short: Sports is the very glue of Norwegian society. Many have stood at this podium so far, sharing their visions for how LO can help build society—across sectors, across life stages. That’s great. But we believe LO can be even clearer.

We believe LO must also become a clearer voice for safeguarding the Norwegian sports model.

We need to bring sport into LO’s social engagement as a natural part.

And for that, we need a sports policy statement in the next congress period.

For LO must have a position on the big picture of sport—and we in NISO will be the athletes’ voice. And we know one thing: This is about teamwork!

We ask this assembly to support NISO’s proposal: “Sports on the agenda. LO shall, in the next congress period, expand its policy areas to include a sports policy statement". Why? Because sport is Norway’s largest voluntary sector, with 1.8 million memberships, 9,000 clubs, and over 6,000 workers. LO must protect the Norwegian sports model, which depends on volunteerism—but also on a growing workforce—to remain the glue in our society.

It is also crucial that sport is elevated on the political agenda, as the social equation cannot depend solely on the revenues from the gaming model. We need political leadership to ensure that sport remains sustainable and truly accessible to all. Because this is basic knowledge in Trøndelag: it’s the good feet, the relationships, the whole picture that creates results. Just like in the labor movement.

We’re not asking for more space for our own sake.

We’re asking for the sake of the collective. We’re asking for the collective to continue building the community—but then we also have to dare to speak up, from LO as well.

Thank you for your attention.