VG Sporten har i dag en forside med bilde av viruset og fem norske landslagsspillere som alle har testet positivt. Er det sånn vi som samfunn ønsker at smittede utøvere og andre personer skal behandles når man blir smittet av en sykdom som for mange er svært alvorlig? Er dette offentlig informasjon som samfunnet strengt tatt trenger?
Vi i NISO mener offentliggjøring av sykdom blant utøvere er en privatsak og innenfor personvernet – uavhengig av om det er koronasykdom, kreft, psykisk sykdom eller annet som ikke er relatert til idretten. Da må det være opptil den enkelte om man ønsker å være åpen rundt dette. Akkurat som det er for alle andre i samfunnet – «Bente» på Rema 1000 eller «Hassan» i Skatteetaten.
Mental helse blir dratt opp som et viktig tema i forbindelse med pandemien – dette gjelder alle i samfunnet – verden over. Isolasjon, sosiale begrensninger i hverdagen, karantene og andre tiltak er noe vi må regne med i perioden framover. Det er tungt nok for mange. Toppidrettsutøvere har en tilleggsbelastning i at det har blitt helt vanlig å offentliggjøre når de smittes av korona. De siste dagers smitte i den norske landslagstroppen har skapt enorm oppmerksomhet i media og på sosiale medier. Skal det være sånn? Nei, mener vi.
NISO mener at toppidrettsutøvere må regne med oppmerksomhet rundt skader. Hvis en spiller pådrar seg strekkskade under en Eliteserie-kamp, så er det naturlig med spørsmål fra media om hvor lang tid det kan ta før spilleren er tilgjengelig for kamp igjen. Får en håndballspiller en skulderskade på trening og er uaktuell for helgens kamp, så er det også innenfor at det stilles spørsmål. At det kommer fram detaljer om «strekk i den store lårmuskelen», eller «seneavriving i skulderen», er man vant til – og en del av mekanismene i idretten. Selv om det på andre arbeidsplasser ville vært innenfor privat informasjon.
I Norge er det ikke obligatorisk testing av utøvere hvis man ikke er underlagt internasjonale protokoller for europacup-spill, internasjonale konkurranser og landskamper, men her også er det stor variasjon i testregimene fra idrett til idrett. Utøvere i Norge som har symptomer på sykdom, eller har vært med personer som er smittet – må testes på lik linje som andre i samfunnet. Vår bekymring er at utøvere, når de ser den oppmerksomheten en positiv test kan skape, velger ikke å teste seg i frykt for offentlig gapestokk.
Norske myndigheter har fra øverste hold, oppfordret til ikke å henge ut smittede. Den oppfordringen må vi alle minne hverandre på. Offentlig gapestokk er ikke et godt verktøy i kampen mot koronaviruset.
NISO